SØRVEST-ASIA I BILDER OG FILM

Bilder sier av og til mer enn ord …

  • Sørvest Asia – før og nå

    Den fruktbare halvmåne er en betegnelse på et gammelt fruktbart område nord og øst for den arabiske ørken og Mesopotamia og langs Middelhavet i Sørvest-Asia. Ofte regnes også Mesopotamia-dalen og Nil-dalen under dette begrepet, men i jordbrukshistorisk forstand er fjellsonen rundt Mesopotamia en naturlig avgrensning.

    Som resultat av en rekke unike geografiske faktorer har Den fruktbare halvmåne en imponerende historie av tidlig menneskelig jordbruksaktivitet og kulturdanning.

    Foruten mange arkeologiske funnsteder med rester av skjeletter og kulturelle levninger både fra førmoderne (Homo neanderthalensis) og tidlig moderne mennesker (Homo Sapiens) , eksempelvis Kebarahulen i Israel, med senere jeger- og samlerkulturer i Pleistocen-tiden og delvis fastboende jegere og samlere i Mesolitikum-tiden (natuferne), så er området først og fremst kjent for dets funnsteder knyttet til jordbrukets opprinnelse og utvikling i Neolittikum.

    Det var her, i de skogkledde fjellskråningene i randsonen av dette området – i Israel, Libanon, Syria, Tyrkia, nordlige Irak og nordvestre Iran – at jordbruket oppsto i et økologisk avgrenset miljø. Den vestlige sonen og områdene rundt øvre Eufrat ga vekst til de første kjente neolittiske jordbruks-samfunnene med små, runde hus (ofte referert til som førkeramisk neolittisk A, som dateres til like etter 10.000 f.vt. og omfatter steder som Jeriko, som er verdens eldste by.

    Under den påfølgende PPNB fra 9 000 f.vt. utvikler disse samfunnene seg til større landsbyer med dyrking og husdyrhold som viktigste levevei, med tett bebyggelse i to-etasjers, rektangulære hus. Mennesket inngikk nå i symbiose med korn- og husdyrartene, uten mulighet til å vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet.

    Området vest og nord for slettelandet ved Eufrat og Tigris så også framveksten av tidlige komplekse samfunn i den langt senere bronsealderen (fra ca 4 000 f.vt.). Det er også tidlige bevis for skriftkultur og tidlige statsdannelser fra samme tid i dette nordlige steppeområdet, selv om de skriftlige statsdannelsene relativt raskt flyttet sitt tyngdepunkt ned i Mesopotamia-dalen og utviklet seg der. Området har derfor hos svært mange forfattere fått betegnelsen «sivilisasjonens vugge».

    Området har opplevd en rekke omveltninger, og nye stasdannelser. Nå sist da staten Tyrkia ble dannet i etterkant av ungtyrkernes folkemord på blant annet de pontiske grekere, armenere og assyrere under den første verdenskrig. Det antas at to tredeler til tre firedeler av alle armenere i regionen døde.

    Det er nå på tide at folkemordet mot de pontiske grekere, assyrere og armenere anerkjennes, at Israels okkupasjon, bosetting og vold palestinerne opphører, samt at de ulike minoritetene i området får leve sine livi fred - uten vold og trusler fra majoritetsbefolkninger eller fra Vesten, og da spesifikt USA.

  • Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

    Join 1 other follower

  • Top Rated

  • Top Posts & Pages

  • Categories

  • Archives

Archive for the ‘1. Norge må anerkjenne folkemordet mot armenerne!’ Category

Norge må anerkjenne folkemordet mot armenerne!

Posted by Fredsvenn on August 13, 2009

I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet. Uttalelsen kommer i et merkelig lys når de sier at de beklager overgrep og drap på et generelt grunnlag.

En statssekretær i UD gir den uttalelsen som er politisk avveid og avklart gjennom UD, og trolig har utenriksminister Jonas Gahr Støre klarert det i forkant. Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Tidligere i år ble et minnesmerke over den store humanisten Fridtjof Nansen, som organiserte hjelp til tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø, og ofrene for folkemordet avduket. Det var en gave til Norge fra det armenske folket. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Fridtjof Nansen, som hjalp tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø.

Spørsmålet er om våre politikere er redd for å miste sin diplomatiske stemme i Tyrkia, at NATO skal bli splittet, om det er for å imøtekomme tyrkernes ønske om EU-deltagelse i unionen eller om det er forretningsforbindelsene de frykter.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofalt, ikke minst tatt i betraktning den politikken USA sammen med sine allierte nå fører i Vest Asia.

Det at man har nektet å ta avstand fra folkemord har vært et stort problem. Hadde man reagert før den grusomme massakren mot armenerne fant sted kunne man kanskje ha unngått den. I stedet foretok man seg ikke noe. Og resultatet vet vi hva ble.

Man kunne tenkt seg hvor utenkelig det ville være at Tyskland skulle true USA med sanksjoner hvis det ble vedtatt en resolusjon som fordømte folkemordet på jødene under annen verdenskrig. I Tyskland er det straffbart å fornekte landets historiske forbrytelser. Tyrkia truer nå med å igangsette en aksjon mot kurdiske separatister i Irak, som kjemper mot Ankaras jernhel overfor kurdisk kultur, identitet og politiske håp om frihet. I Tyrkia er det ikke bare straffbart å erkjenne de historiske forbrytelsene, man presser også andre til å fornekte dem. Kurderne er per dags dato verdens største minoritet uten land.

Debatten går på høyt politisk nivå internasjonalt, ikke minst på grunn av at de tyrkiske politikerne, med stor støtte fra USA, vil ha landet med i EU, hvor det har vært sterke stemmer mot at tyrkerne får deltagelse før de beklager folkemordet. Tyrkia er en regional hovedalliert for både Israel og USA, både når det kommer til den pågående krigen mot Irak og en potensiell krig mot Iran. Hele 70 prosent av forsyningene til Irak har blitt fraktet via Tyrkia, og det samme gjelder en tredel av drivstoffet som amerikanske styrker i Irak bruker.

Kristne minoriteter har blitt mishandlet i Tyrkia frem til i dag og landet har en svært dårlig menneskerettighetspraksis. Tyrkia nekter fortsatt for at et folkemord fant sted. Dette på tross av at hele 75 prosent av den armenske befolkningen ble drept, samt at lignende terror fant sted mot arameere, assyrere og grekere. Det er fortsatt forbudt å hevde at armenerne ble utsatt for folkemord i Tyrkia. Offentlige anklagere har brukt artikkel 301 i den tyrkiske straffelov, for øvrig samme tall som året Armenia ble kristent, som forbyr å fornærme tyrkiskheten mot intellektuelle som antyder at hendelsene kan kalles for et folkemord.

Drapet på journalisten og redaktøren Hrant Dink i fjor fortalte mye om Tyrkias vern om ytringsfriheten og landets toleranse overfor minoriteter. Nå sitter Arat Dink, sønnen til Hrant Dink, som er en av mange forfattere og journalister som ha blitt trukket for retten etter å ha omtalt utryddelsen av armenerne i Tyrkia, i fengsel for å ha trykket Dinks argumenter for å beskrive det som inntraff som folkemord.

Både Tyrkia og Aserbajdsjan har stengt sine grenser mot Armenia pga. den pågående konflikten om Nagorno-Karabagh. Armenia arbeider for å oppheve sanksjonene som rammer landet hardt, samt for at Tyrkia skal anerkjenne det som skjedde under første verdenskrig som folkemord og gi de tidligere armenske områdene tilbake til Armenia.

Mange aktivister innen den armenske diasporaen, som er på hele 10 millioner, har forsøkt å kreve formell anerkjennelse vedrørende folkemordet fra ulike regjeringer. Hvert år den 24. april blir minnesmerket for folkemordet i Yerevan besøkt av hundretusener av mennesker som legger blomster rundt en evigvarende flamme som symboliserer armenernes gjenoppstående. Frem til i dag har 22 land adoptert formelle resolusjoner som har anerkjent folkemordet, mens USA, Storbritannia, Israel og Norge uteblir.

Utenrikskomiteen i Representantenes hus i USA har nå endelig besluttet å vedta en resolusjon som kaller drapet på 1.5 millioner i årene omkring 1915 for folkemord. Det var stor feiring i Armenia og resolusjonen ble hilst velkommen av den armenske presidenten Robert Kocharyan som sa han håpet på full amerikansk anerkjennelse av folkemordet. Nå må også Norge kunne anerkjenne folkemordet som fant sted.

Facebook.com – Causes

Fra konflikt til forsoning

Folkemordet på armenerne

Folkemordet på armenerne

Folkemord på armenerne

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Kurdere på verdens kart

Armensk kulturhistorie og duduk

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Løgn og korrupsjon

Tyrkisk angrep i Nord Irak

De kristne i Irak trenger deg nå!

Youtube:

Armenian Genocide: The Betrayed

Germany, Turkey and the Armenian Genocide

Canada Recognized The Armenian Genocide

Div websider

Armenian Link.com

Kurdistan and Hayastan – Hand in Hand

Posted in 1. Norge må anerkjenne folkemordet mot armenerne! | 1 Comment »