Forskjellsbehandlingen av Israel og Sri Lanka i FNs Menneskerettsråd sier mye: ca. 1.300 ble drept i Gaza, og kanskje så mange som 20.000 på Sri Lanka. Likevel er det kun Israels handlinger FN vil granske. Den anerkjente Haag-aktoren Richard Goldstone påtok seg oppdraget, men han måtte selv insistere på at begge sider skulle granskes.
Etter mye om og med lykkes det å få tatt opp Sri Lankas krigføring i Human Rights Council. Men utfallet var en resolusjon som roste Sri Lankas regjering.
Minst like himmelropende blir diskrimineringen dersom du sammelkner FNs (og alle vestlige regjeringers) herpetisering av Israel under og etter forsvarskrigen i Gaza, og den samtykkende tausheten vi opplever i forhold til den pakistanske regeringens krigføring i Swat-dalen og omegn.
Der har de ved hjelp av tungt væpnede kampfly, kamphelikoptre, tungt feltartilleri og bakkestyrker, jevnet en provinshovedstad med jorden. To av tre skoler i området er ødelagt. To og en halv million mennesker er bombet ut av sine hjem, og utgjør, ifølge den norske flyktningehjelpen, den største humanitære katastrofen i nyere tid.
Ikke et ord er sagt av utenriksminister Støre, av Solana eller i FN om brudd på folkeretten, krigsforbrytelser eller uforholdsmessig maktbruk. Disse ekstreme og rasistiske hyklerne får det også her som de vil, ser det ut til.
orge, som har vært et pådriverland for Den internasjonale straffedomstolen og ellers anser seg for å være en humanitær supermakt, har ikke modernisert lovverket slik at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ikke blir foreldet.
Norge er det eneste land i Vesten som ikke har gjort dette, og er blitt et fristed for slike forbrytere.
Kunnskapen om at det er slik er viden kjent nettopp blant de som ønsker å stikke seg bort. Det snakkes om nettverk som formidler informasjon om trygge land. De finnes nok andre steder også, men ikke i Vesten. Der er Norge enestående.
Påtalemyndigheten opplyser at de har 70 saker liggende av lignende art. Det haster, ellers vil flere bli foreldet.
Justisminister Knut Storberget iler til for å fortelle at man har tatt dette kapittelet ut av den nye straffeloven som ventes fremlagt neste år, og sender det ut på høring om et par uker.
I 1994 ble man oppmerksom på at lovverket ikke var tilpasset forbrytelser som i Bosnia og Rwanda. Nå har det altså gått 13 år uten at noe har skjedd, til tross for at det flere ganger har vært oppe i mediene at krigsforbrytere har søkt tilflukt i Norge. Det gjelder både folk fra Balkan og Rwanda. Likevel skjer ingenting. Tvertom har Norge trenert forespørsler fra Rwanda om etterforskning av rwandere i Norge. Også forespørsler fra Kroatia har gått uhyre tregt å behandle.
Hvorfor denne uvilje? Er Norge best på de store ord, på godvilje, bistand og dialog, men skygger unna når det blir snakk om rettsoppgjør, som betyr konfrontasjon med ondskapen? Har sosialdemokratiet og kristen-Norge inngått en allianse hvor det ubehagelige feies under teppet, og alle kan reddes/frelses? Det er omtrent evangeliet ifølge Ap når rådgiver i Inkluderingsdepartementet, Hadia Tajik, sier: “Vi har plass til alle, men ikke til alt”. Også krigsforbrytere?
Forskjellsbehandlingen av Israel og Sri Lanka i FNs Menneskerettsråd sier mye: ca. 1.300 ble drept i Gaza, og kanskje så mange som 20.000 på Sri Lanka. Likevel er det kun Israels handlinger FN vil granske. Den anerkjente Haag-aktoren Richard Goldstone påtok seg oppdraget, men han måtte selv insistere på at begge sider skulle granskes.
Etter mye om og med lykkes det å få tatt opp Sri Lankas krigføring i Human Rights Council. Men utfallet var en resolusjon som roste Sri Lankas regjering.
Minst like himmelropende blir diskrimineringen dersom du sammelkner FNs (og alle vestlige regjeringers) herpetisering av Israel under og etter forsvarskrigen i Gaza, og den samtykkende tausheten vi opplever i forhold til den pakistanske regeringens krigføring i Swat-dalen og omegn.
Der har de ved hjelp av tungt væpnede kampfly, kamphelikoptre, tungt feltartilleri og bakkestyrker, jevnet en provinshovedstad med jorden. To av tre skoler i området er ødelagt. To og en halv million mennesker er bombet ut av sine hjem, og utgjør, ifølge den norske flyktningehjelpen, den største humanitære katastrofen i nyere tid.
Ikke et ord er sagt av utenriksminister Støre, av Solana eller i FN om brudd på folkeretten, krigsforbrytelser eller uforholdsmessig maktbruk. Disse ekstreme og rasistiske hyklerne får det også her som de vil, ser det ut til.
orge, som har vært et pådriverland for Den internasjonale straffedomstolen og ellers anser seg for å være en humanitær supermakt, har ikke modernisert lovverket slik at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ikke blir foreldet.
Norge er det eneste land i Vesten som ikke har gjort dette, og er blitt et fristed for slike forbrytere.
Kunnskapen om at det er slik er viden kjent nettopp blant de som ønsker å stikke seg bort. Det snakkes om nettverk som formidler informasjon om trygge land. De finnes nok andre steder også, men ikke i Vesten. Der er Norge enestående.
Påtalemyndigheten opplyser at de har 70 saker liggende av lignende art. Det haster, ellers vil flere bli foreldet.
Justisminister Knut Storberget iler til for å fortelle at man har tatt dette kapittelet ut av den nye straffeloven som ventes fremlagt neste år, og sender det ut på høring om et par uker.
I 1994 ble man oppmerksom på at lovverket ikke var tilpasset forbrytelser som i Bosnia og Rwanda. Nå har det altså gått 13 år uten at noe har skjedd, til tross for at det flere ganger har vært oppe i mediene at krigsforbrytere har søkt tilflukt i Norge. Det gjelder både folk fra Balkan og Rwanda. Likevel skjer ingenting. Tvertom har Norge trenert forespørsler fra Rwanda om etterforskning av rwandere i Norge. Også forespørsler fra Kroatia har gått uhyre tregt å behandle.
Hvorfor denne uvilje? Er Norge best på de store ord, på godvilje, bistand og dialog, men skygger unna når det blir snakk om rettsoppgjør, som betyr konfrontasjon med ondskapen? Har sosialdemokratiet og kristen-Norge inngått en allianse hvor det ubehagelige feies under teppet, og alle kan reddes/frelses? Det er omtrent evangeliet ifølge Ap når rådgiver i Inkluderingsdepartementet, Hadia Tajik, sier: “Vi har plass til alle, men ikke til alt”. Også krigsforbrytere?
[...] Krigsforbrytelser [...]