![hei Espana-2[1]](http://folkemord.files.wordpress.com/2009/08/hei-espana-21.jpg?w=500&h=250 "hei Espana-2[1]")
I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet. Uttalelsen kommer i et merkelig lys når de sier at de beklager overgrep og drap på et generelt grunnlag.
En statssekretær i UD gir den uttalelsen som er politisk avveid og avklart gjennom UD, og trolig har utenriksminister Jonas Gahr Støre klarert det i forkant. Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Tidligere i år ble et minnesmerke over den store humanisten Fridtjof Nansen, som organiserte hjelp til tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø, og ofrene for folkemordet avduket. Det var en gave til Norge fra det armenske folket. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Fridtjof Nansen, som hjalp tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø.
Spørsmålet er om våre politikere er redd for å miste sin diplomatiske stemme i Tyrkia, at NATO skal bli splittet, om det er for å imøtekomme tyrkernes ønske om EU-deltagelse i unionen eller om det er forretningsforbindelsene de frykter.
Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofalt, ikke minst tatt i betraktning den politikken USA sammen med sine allierte nå fører i Vest Asia.
Det at man har nektet å ta avstand fra folkemord har vært et stort problem. Hadde man reagert før den grusomme massakren mot armenerne fant sted kunne man kanskje ha unngått den. I stedet foretok man seg ikke noe. Og resultatet vet vi hva ble.
Man kunne tenkt seg hvor utenkelig det ville være at Tyskland skulle true USA med sanksjoner hvis det ble vedtatt en resolusjon som fordømte folkemordet på jødene under annen verdenskrig. I Tyskland er det straffbart å fornekte landets historiske forbrytelser. Tyrkia truer nå med å igangsette en aksjon mot kurdiske separatister i Irak, som kjemper mot Ankaras jernhel overfor kurdisk kultur, identitet og politiske håp om frihet. I Tyrkia er det ikke bare straffbart å erkjenne de historiske forbrytelsene, man presser også andre til å fornekte dem. Kurderne er per dags dato verdens største minoritet uten land.
Debatten går på høyt politisk nivå internasjonalt, ikke minst på grunn av at de tyrkiske politikerne, med stor støtte fra USA, vil ha landet med i EU, hvor det har vært sterke stemmer mot at tyrkerne får deltagelse før de beklager folkemordet. Tyrkia er en regional hovedalliert for både Israel og USA, både når det kommer til den pågående krigen mot Irak og en potensiell krig mot Iran. Hele 70 prosent av forsyningene til Irak har blitt fraktet via Tyrkia, og det samme gjelder en tredel av drivstoffet som amerikanske styrker i Irak bruker.
Kristne minoriteter har blitt mishandlet i Tyrkia frem til i dag og landet har en svært dårlig menneskerettighetspraksis. Tyrkia nekter fortsatt for at et folkemord fant sted. Dette på tross av at hele 75 prosent av den armenske befolkningen ble drept, samt at lignende terror fant sted mot arameere, assyrere og grekere. Det er fortsatt forbudt å hevde at armenerne ble utsatt for folkemord i Tyrkia. Offentlige anklagere har brukt artikkel 301 i den tyrkiske straffelov, for øvrig samme tall som året Armenia ble kristent, som forbyr å fornærme tyrkiskheten mot intellektuelle som antyder at hendelsene kan kalles for et folkemord.
Drapet på journalisten og redaktøren Hrant Dink i fjor fortalte mye om Tyrkias vern om ytringsfriheten og landets toleranse overfor minoriteter. Nå sitter Arat Dink, sønnen til Hrant Dink, som er en av mange forfattere og journalister som ha blitt trukket for retten etter å ha omtalt utryddelsen av armenerne i Tyrkia, i fengsel for å ha trykket Dinks argumenter for å beskrive det som inntraff som folkemord.
Både Tyrkia og Aserbajdsjan har stengt sine grenser mot Armenia pga. den pågående konflikten om Nagorno-Karabagh. Armenia arbeider for å oppheve sanksjonene som rammer landet hardt, samt for at Tyrkia skal anerkjenne det som skjedde under første verdenskrig som folkemord og gi de tidligere armenske områdene tilbake til Armenia.
Mange aktivister innen den armenske diasporaen, som er på hele 10 millioner, har forsøkt å kreve formell anerkjennelse vedrørende folkemordet fra ulike regjeringer. Hvert år den 24. april blir minnesmerket for folkemordet i Yerevan besøkt av hundretusener av mennesker som legger blomster rundt en evigvarende flamme som symboliserer armenernes gjenoppstående. Frem til i dag har 22 land adoptert formelle resolusjoner som har anerkjent folkemordet, mens USA, Storbritannia, Israel og Norge uteblir.
Utenrikskomiteen i Representantenes hus i USA har nå endelig besluttet å vedta en resolusjon som kaller drapet på 1.5 millioner i årene omkring 1915 for folkemord. Det var stor feiring i Armenia og resolusjonen ble hilst velkommen av den armenske presidenten Robert Kocharyan som sa han håpet på full amerikansk anerkjennelse av folkemordet. Nå må også Norge kunne anerkjenne folkemordet som fant sted.
Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis
Armensk kulturhistorie og duduk
Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!
Iraks mangfold er ved å forsvinne
De kristne i Irak trenger deg nå!
Youtube:
Armenian Genocide: The Betrayed
Germany, Turkey and the Armenian Genocide
Canada Recognized The Armenian Genocide
Div websider
Posted in 1. Norge må anerkjenne folkemordet mot armenerne! | Leave a Comment »
